åhh du er så god til å sette ord på ting. God på å formulere deg sier folk..Du må skrive en blogg. Javel, jo kanskje det, tenker jeg og setter meg for å finne noe å skrive om. Det er jo ikke tvil om at jeg har tusenvis av temaer å velge mellom.
Problemet er bare at alle sammen dukker opp samtidig.
Så kommer oppdragelsen inn om at det må være perfekt. Hmm kan det være ett tema tro? Barndommen. Perfeksjonisme...nei, det er nok folk der ute som prøver å overbevise om at alt er perfekt så nei, det får bli dems avd.
https://pixabay.com/no/
Har vært så uheldig å fått revet av ett plaster som har dratt fram mye vondt. Det har også medført innmarsj av en kompleks PTSD, angst og en udregelig panikk angst i livet mitt. Med en adhd på toppen der så har jeg ett toleransevindu som jeg trolig kunne tjent meg rik på om jeg kunne leid det ut til ett tivoli.
Summen av alt dette er jo på godt og vondt faktorer som gir dagene en variabel gøyhetsfaktor. Noe kan en smile av raskt, noe tar det litt lenger tid før en gjør det.
Nå lurer sikkert noen der ute på om jeg er splitt pine gal som mener jeg kan le av kaoset og ikke minst le av angst og smerte, men hva skal en gjøre da? Når hverdagen er som å gå konstante boksekamper. Det som gikk greit i går, fungerer ikke i det hele tatt i dag. Når sangen du har støttet deg på i mange år plutselig klapper deg totalt sammen i tåreflom og fosterstilling og drar deg rett tilbake til vonde minner.
Det er det ingen gøyhetsfaktor over å tar nok tid å kunne le av, meeeen det åpner en dør for undring og refleksjonene hvorfor og hva. Hvorfor skjedde det og hva kan jeg gjøre annerledes neste gang en sånn situasjon dukker opp. En ting er sikkert - puste er utrolig viktig. Tørre å rope ut og ta kontakt, helst med gode venner i første omgang for der havner du ikke så langt bak i køen som du gjør i "vesenet" som får bli ett neste kapittel.
Se der ja nå har jeg faktisk klart å surre å rable ned en masse allikevel, selv uten en bestemt tema tråd, slett ikke dumt. Så får vi se da om dette tivoliet kommer med mer rablerier senere.
Ha en fantastisk dag og når du går ut i dag se på ett menneske smil og si hei. Det kan utgjøre en forskjell.
Ha en super dag med høy gøyhetsfaktor.
Her var det masse oppriktighet som "tegnes" veldig bra, kan gjenkjenne mye fra eget levde, selv om det ikke er like mye erfart av alt det konkrete beskrevne, så har hverdagen masser av de samme nedskalerte dilemaene. Takk for en fargerik måte å synliggjøre hverdagens nyanser.
SvarSlett