En ektefølt unnskyldning (skrevet av Norsk Pasientforening på fb)

 En ektefølt unnskyldning er en uttrykk for oppriktig anger og beklagelse for en handling eller en feil som har blitt gjort, og som har forårsaket skade eller ubehag for en annen person. En ektefølt unnskyldning krever at man erkjenner sin rolle i situasjonen, uttrykker medfølelse og empati overfor personen som er berørt, og viser vilje til å gjøre det som er mulig for å rette opp situasjonen og forebygge lignende hendelser i fremtiden.

En ektefølt unnskyldning er ikke bare en formell beklagelse eller en måte å slippe unna ansvar på. Det er en oppriktig gest av medfølelse og et løfte om å ta ansvar og gjøre det som er mulig for å forhindre lignende situasjoner i fremtiden. En ektefølt unnskyldning viser at man bryr seg om den personen som er berørt av ens handlinger, og at man ønsker å gjøre det som er mulig for å gjenopprette tilliten og relasjonen som kan ha blitt skadet.

Viktigheten av en ektefølt unnskyldning i helsetjenesten kan ikke undervurderes. Pasienter og pårørende har rett til å forvente å bli behandlet med respekt og empati, og å få ærlig informasjon når noe går galt. En god unnskyldning kan bidra til å bevare pasientens tillit til helsepersonell og helsetjenesten som helhet, og kan også hjelpe til med å forbedre kvaliteten på omsorgen som tilbys.

Den mørke faktor i personligheten (D)

 

The Dark Core of Personality

What's your dark core score?

I dag ble Frk. Kaos og Glede utfordret til og være med på ett forskningsprosjekt

 som omhandler Den mørke faktoren i personligheten også kalt D-faktoren.>

Blomsten illustrere at D-faktoren er kjernen i ulike mørke personlighetstrekk,
 hvor trekkene derfor overlapper hverandre.

For eksempel er narsissistisk og sadistisk oppførsel ulike,
 men det felles grunnlaget for de to typene av oppførsel er
 D-faktoren, sier Ingo Zettler. (Illustrasjon: Moshagen, Hilbig & Zettler).

Utdragene er hentet fra www.forskning.no skrevet av Anne Sophie Thingsted: 
https://forskning.no/hjernen-psykologi-samfunnskunnskap/ondskap

 

Den mystiske, mørke kjernen som de negative karaktertrekkene stammer fra, har blitt døpt D-faktoren av forskerne bak den nye studien. Det står for «the dark factor», altså den mørke faktoren.

D-faktoren er en type underliggende personlighetstrekk som innebærer at du er tilbøyelig til å oppføre deg som en drittsekk.

– Derfor gir det ikke så mye mening å skille mellom ulike mørke personlighetstrekk, når man skal forstå hvor ulike former for etisk, moralsk og sosialt tvilsom oppførsel stammer fra, sier Zettler.

D-faktoren består av tre aspekter:

Du strever etter å oppnå mest mulig. For eksempel lykke, status, penger eller lignende.

Det gjør du på bekostning av andre mennesker. For eksempel ved å stjele, lure eller påføre andre skader eller smerte.

Du rettferdiggjør oppførselen ved for eksempel å tenke at du er mer verdt enn andre eller at alle oppfører seg eller burde oppføre seg på samme måte.

– Hvis du har en høy D-faktor, er du typisk en person som går nådeløst etter dine egne mål og ikke bryr seg om at de påvirker andre negativt, eller så er det å skade andre et mål i seg selv for deg. Samtidig er du overbevist om at oppførselen din er rettferdig, oppsummerer Zettler.

Håper du også kaster deg ut i det og tar testen :) og husk og svar ærlig!

Ta testen: The Dark Factor of Personality

Det usynlige trollet.

Det usynlige trollet som fremstår som stille, omtenksom og grei.

            https://pixabay.com/no/

"Monsterfabrikken" og rullebåndet

Du skjelver, hjerte raser av gårde som ett snøskred, det føles som om hjerte, tanker og kropp har ett internt race på en fartsgrenseløs motorvei.

Tårene bare renner, skulle hatt påmonterte vindusviskere og en hageslange i luftveiene så det lot seg gjøre å puste for det er oppimot umulig. Smerten river i kroppen.

Du har mest lyst til å krype sammen i fosterstilling, men det går ikke.  Akilleshæl er truffet, fasaden krakelert, du må be om hjelp.

Må ta kontakt med det grusomme vesenet, monsterfarikken hvor de går med hvite frakker….de gjorde i hvert fall det i gamle dager………Det kalles Helse»vesenet».

                                                  https://pixabay.com/no/

Det har gått så alt for langt, når du selv ligger nede skrikende om hjelp, hvor venner og familie roper ett høylytt varsko bekymring til «vesenet», noe som virker at det hjelper så lite. Fastlegen forsøker å ta grep og sender deg videre, men på neste rullebånd er det ingen forståelse og empati å spore.

Det er som å sitte på ett rullebånd som passerer vesenets fagfolk i ok tempo så de rekker å tjene mest mulig penger i løpet av en dag uten å overanstrenge seg, du må for gudsskyld ikke ha forhåpninger om sympati eller noen utdypende forklaring med forståelse eller noen ekstra minutters stopp på rullebåndet – for båndet holder sitt tempo.

Med flaks ender du  på ett rullebånd som på sikt går videre inn i vesenet, men de fleste blir bare sendt hjem og det uten så mye som ett klapp på skulderen.

Kanskje du heller burde oppsøkt en meteorolog eller en politiker, selv om leger, politikere og meteorologer nok har hatt sammen pensum, som heter «lov og lyg» mest mulig.

Hos politikeren ville en kanskje fått litt empati og noen gode ord i de viktige sekundene der du ligger nede, om ikke annet enn for håpet om å få din stemme når du følte deg litt bedre.

En meteorolog hadde lovet sol og pent vær i dagene fremover, men det kjenner du på egen kropp og sjel at ikke stemmer.

Legen sier en ting og skriver noe annet, trykker på enter og sender en videre på rullebåndet og det skrevne samsvarer på ingen måte med det som ble lovet og sagt, papirene kommer aldri frem til neste rullebånd.

Etter nok turer på rullebåndet har du etter hvert flere instanser rundt deg, og det burde vært bra, men du merker raskt at alle instansene forsøker å vri seg unna ansvaret som små iltre bendelormer som ikke vil belastes og deretter starter pekingen på hverandre….og i midten står du:
 - oppgitt
 - fortvilet
 - sliten og
 - enda sykere både psykisk og fysisk.

Tross smerten så er du fortsatt frisk nok til å kjenne at ansvarsfraskrivelsen til disse iltre bendelormene i vesenet, svir og gjør vondt og ventetiden tapper deg totalt for krefter.

Du sitter hjemme på vent med en «billett» til rullebåndet i hånden, som rastløs, sliten og oppgitt, snart livløs og uten håp.

 
Sykere enn før du faktisk satt deg på båndet og du spør deg selv til tider om det er du som er gal, men det vet du innerst inne at du ikke er, du er bare sliten og syk og ønsker å bli frisk.

Tenk om disse vesenene kunne fått låne den syke kroppen noen timer, en dag eller om de hadde orket det en hel uke.

Tenk om vi kunne kastet alskens somatiske og psykiske lidelser over på Departementet, Regjering, likegyldige leger og psykologer som kun ser på deg som ett stykke kjøtt, som har dato utfordring.

La de få smake på reisen på det saktegående kronglete lite fungerende rullebåndet, for det er ett håpløst rullebånd - Lurer på hvor lenge de hadde holdt ut!

Sitter du på ett av disse rullebåndene, lov meg at du ikke gir opp!

Sammen skal vi klare å få vesenet til og fungere optimalt en dag.

Husk du er verdifull og vakker uansett hva du sliter med, gjør så godt du kan og fyll dagene med så mye positivitet som du makter, ikke la reisen på rullebåndet bli det som knekker deg!

Tilbake til Steinalderen

Hva er det egentlig som skjer? Vi forflytter oss fremover på kalenderen, men samfunnmessig
går vi da virkelig bakover mot steinalderen igjen.

https://pixabay.com/no/ 

Klasseskillet har alltid vært der og var nok sikkert der i steinalderen også, men nå begynner det for alvor å bli brutalt synelig.

Det har alltid vært noen som ikke hang like godt med som andre. Når jeg gikk på skolen fikk de som ikke hang med i forskjellige fag raskt støttetimer for å løfte de opp på samme nivå som resten av klassen.

Når vi drev med idrett fikk vi alltid beskjed om at vi ikke blir bedre enn det svakeste leddet så det var viktig at vi i felleskap hjalp hverandre å bli gode..

I gamle dager våget også bedrifter og gi deg en sjanse og en jobb og lot deg vokse med oppgavene.
nå får du ikke vaske toalett engang uten en batchloor. Altså er det mange som kanskje ikke elsket skolebenken, men som har mye erfaring og gode kvaliteter som faller mellom stolene og blir evig varende navere mot sin vilje.

Når det gjelder helsevesenet skal rullebåndene innover i systemet være smale, saktegående og lange.
Så det tar uendelig lang tid å få helsehjelp. Det er ikke av interesse å få fortgang på noe, bare ha en saktegående "behandlingplan" som egentlig ikke er en plan. Det bare tapper en for krefter.

Nå har vi hørt i 2 covid år om alle som sliter psykisk pga covid og isolasjon, Javel. da bør en kanskje åpne noen sluser, lette på noen krav som gjør at behandlere i psykisk helsevern lettere kan gjøre jobben sin og ikke minst gi flere tilskudd slik at det blir lettere å få hjelp. 
Neida det skal snurpes igjen.

Gode frivillige helse organisasjoner som har hatt ett godt lavterskel tilbud blir bare forkastet i budsjettene med ett pennestrøk også må folk forholde seg til ett ombud som ikke når den frivillige organisasjonen til anklene. Så nå står de som trenger hjelp til å skrive søknader og som trenger å ha med seg en kriger på møter stoppet fra å like enkelt kunne si i fra at de er urettferdig behandlet. 1-0 til Politikerene.

Trygdene skal på ingen måte økes i takt med renteøkninger og prisoppjusteringer på absolutt alt.

Her skal de svake på ingen måte løftes opp som vi lærte i gamle dager, spis fisk, spis sunt, spis 5 om dagen hører vi titt som tett, det er ikke lett når mange må velge mellom varmt hus, klesvask eller sunn mat på bordet.

I dagens samfunn gjøres de svakere bare svakere og klasseskille større.